Slik beregner du maskintid og stykkpris på maskinerte deler

Hva denne artikkelen faktisk dekker

Denne artikkelen handler kun om én ting:

Hvordan du som innkjøper/prosjektleder kan forstå og til en viss grad forutse maskintid og stykkpris på maskinerte deler.

Ikke hva maskinering er i teori. Ikke en full oversikt over prosesser eller materialer.

Fokus er praktisk bruk:

• hvordan leverandører typisk bygger opp kalkylen
• hvordan du selv kan gjøre grove tids- og kostnadsestimater
• hvilke spesifikasjoner som påvirker maskintid mest
• hvordan du bruker tallene i tilbudsgrunnlag, forhandlinger og rammeavtaler

Målgruppen er bedrifter som kjøper maskinering (dreie/frese/CNC) fra mekanisk verksted – enten enkeltstykk, små serier eller repeterende produksjon.

For overordnet introduksjon til maskinering og prosesser kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel.

Hvordan en maskineringsleverandør typisk bygger opp prisen

Før du kan gjøre egne estimater, må du forstå hvordan en seriøs leverandør tenker pris.

I praksis deles kalkylen ofte i fire hoveddeler:

1. Programmering og oppsett

• lage eller tilpasse CAM-program
• velge verktøy og skjæredata
• bygge/montere oppspenning

1. Ren maskintid

• tiden maskinen faktisk går med verktøy i emnet
• inkludert verktøyveksling, posisjonering osv.

1. Manuell tid rundt maskinen

• håndtering av emner (i/ut av maskin)
• måling og kontroll underveis
• enkel avgrading/rengjøring

1. Material, etterbehandling og dokumentasjon

• råemne, kapp og svinn
• eventuell overflatebehandling/varmebehandling
• målerapporter, sertifikater, merking

Maskintid er bare én del av bildet, men en av de viktigste driverne for stykkpris.

En enkel modell for å forstå maskintid

Som innkjøper trenger du ikke CAM-kompetanse, men du bør kunne tenke i enkle tidsblokker.

En vanlig forenkling er å dele maskintiden per del i:

1. Grovbearbeiding – fjerne mesteparten av materialet
2. Finbearbeiding – siste pass til toleranse/overflate
3. Støttebevegelser – verktøybytte, posisjonering, tomgang

I tillegg kommer antall oppspenninger – hver gang delen må snus eller spennes opp på nytt, får du ekstra tidsbruk.

Som grov modell kan du tenke:

Maskintid per del ≈ (tid grovbearbeiding + tid finbearbeiding + støttebevegelser) × antall oppspenninger

Du vil sjelden treffe helt, men målet er ikke å bli like presis som verkstedet – det er å se om tilbudet du får står i rimelig forhold til kompleksitet og volum.

Hvilke spesifikasjoner øker maskintid mest

Alt som gjør delen mer tidkrevende eller risikofylt å kjøre, øker maskintiden. Nøkkelspesifikasjoner er:

1. Mengde materiale som skal fjernes

To deler kan ha samme sluttgeometri, men helt ulik startdimensjon.

• stor differanse mellom råemne og ferdig mål
• dype lommer eller spor i solide emner
• lange aksler som skal tynnes betydelig ned

Konsekvens:

• flere grovpass
• mer verktøyslitasje
• høyere risiko for vibrasjon og deformasjon

Praktisk grep: Der det er mulig, bruk rør/profiler/støpte/smidde emner som ligger nær sluttform.

2. Antall oppspenninger

Hver gang delen må snus eller spennes opp på nytt, får du:

• ekstra maskintid til nullpunkt, innretting og prøvekutt
• ekstra risiko for målefeil og oppspenningsfeil

En enkel fingerregel:

• 1 oppspenning: typisk lavest stykkpris
• 2–3 oppspenninger: merkbar økning i maskintid
• >3 oppspenninger: vurder om design kan forenkles eller om 4-/5-akse er bedre valg

3. Toleranser

Strammere toleranser gir mer tid til:

• finpass (lavere matehastighet)
• ekstra måling og justering

Typisk ser du hopp i maskintid når du:

• går fra "generelle verkstedtoleranser" til definerte passninger (H7/g6 osv.)
• krever geometritoleranser (rundhet, posisjon, planhet) på flere flater

4. Overflatekrav (Ra)

Lavere Ra-verdi krever:

• flere pass med finere verktøy
• ekstra sliping/honing ved svært lave verdier

Praktisk tommelfinger:

• normal finfres/dreiing (Ra ~1,6–3,2): begrenset tidsøkning
• krav under ~0,8: ofte egen operasjon (sliping) med klart merkbar tid og kost

5. Materialvalg

Vanskeligere materialer (rustfritt, syrefast, herdbare stål, titan osv.):

• kjøres med lavere skjærehastighet
• krever mer kjøling og hyppigere verktøybytte

Samme geometri i "snilt" konstruksjonsstål kan ha langt lavere maskintid enn i syrefast.

Slik kan du selv grovestimere maskintid per del

Du får ikke eksakte tall uten CAM, men du kan lage enkle intervaller som gjør deg mer bevisst.

Steg 1: Klassifiser delen

Del inn delene i tre enkle kategorier:

1. Enkel del

• få operasjoner (f.eks. noen hull og en planflate)
• 1 oppspenning
• moderate toleranser og overflater

1. Middels kompleks

• flere flater/hullmønstre
• 2–3 oppspenninger
• noen passninger og definert ruhet

1. Kompleks del

• mange detaljer, dype spor/lommer, kombinert dreiing/fresing
• flere oppspenninger eller 4-/5-akse
• mange kritiske mål og strenge overflater

Steg 2: Estimer tidsintervall per kategori

Uten å sette konkrete tall, kan du etablere relative intervaller internt, for eksempel:

• Enkel del: "énhetsfaktor" = 1
• Middels kompleks: faktor 2–3
• Kompleks: faktor 4–6

Når du så får tre tilbud med ulik stykkpris på tilsynelatende like deler, kan du:

• vurdere om den laveste prisen faktisk virker realistisk i lys av kompleksitet
• forklare internt hvorfor en tilsynelatende "enkel" del likevel koster mer (pga. selve kompleksiteten)

Steg 3: Snakk eksplisitt om maskintid i tilbudsrunden

I stedet for å kun sammenligne stykkpris, be leverandørene oppgi:

• estimert maskintid per del (i minutter)
• antatt antal oppspenninger

Du trenger ikke disse tallene for alle deler, men for:

• A-deler
• deler med stor påvirkning på prosjektøkonomi

Over tid bygger du opp egen erfaring på hva som er realistiske nivåer.

Hvordan stykkprisen faktisk bygges opp

Når du forstår maskintid, kan du se hvordan den omsettes til stykkpris.

I en forenklet modell kan stykkpris skrives som:

Stykkpris = (oppstartskostnad / antall deler) + (maskintid per del × maskintimesats) + (material og tillegg)

Der:

• oppstartskostnad = programmering + oppspenning + verktøyoppsett
• maskintimesats = intern timepris på maskinen (inkl. operatør, maskinkost, husleie osv.)

Konsekvensene for deg som kjøper er:

• ved små serier er oppstartskostnaden dominerende
• ved større serier blir maskintiden per del viktigst

Eksempel på bruk i praksis (uten tall)

Når du vurderer tilbud kan du stille spørsmål som:

• "Hvor stor del av stykkprisen skyldes oppstart kontra ren maskintid?"
• "Hvordan vil stykkpris endre seg hvis vi dobler volumet?"

Det gir deg bedre grunnlag for å avgjøre om du skal:

• samle flere bestillinger i én serie
• inngå rammeavtale med planlagte avrop

Hvordan du påvirker maskintid gjennom spesifikasjon

Som bestiller har du større påvirkning enn mange tror.

1. Forenkle geometri der funksjonen tillater det

Små endringer kan gi stor effekt på maskintid:

• større radier i hjørner → bruk av standardverktøy, færre pass
• litt tykkere gods på lange, slanke detaljer → mindre vibrasjon, raskere kjøring
• redusere dybde på spor/lommer om funksjonen tåler det

Be leverandør foreslå alternative geometrier som gir:

• færre oppspenninger
• kortere verktøyveier

2. Justere unødvendig stramme toleranser

Spør konstruktør/teknisk ansvarlig:

• "Hvilke mål er faktisk kritiske for funksjon/montering?"

Der det ikke er kritisk kan du:

• bruke generelle toleranser i stedet for trange spesialkrav
• fjerne geometritoleranser som ikke støttes opp av en konkret funksjon

3. Bevisst bruk av overflatekrav

Formuler krav mer målrettet:

• "Maks Ra 0,8 på tetningsflate X"
  i stedet for
• "Ra 0,8 på alle maskinerte flater"

Da begrenser du ekstra tid og eventuelt separate slipoperasjoner til det som faktisk gir verdi.

Volum, serier og rammeavtaler: Direkte effekt på stykkpris

Selv om denne artikkelen fokuserer på maskintid, må du alltid se den i sammenheng med volum.

Hvordan volum endrer regnestykket

• Enkeltstykk: nesten hele stykkprisen er oppstart + maskintid på første del
• Små serier (10–50): oppstartskostnaden fordeles, maskintid blir viktigere
• Større serier (100+): leverandør kan ofte:
• optimalisere programmer mer aggressivt
• investere i spesialjigger
• bruke ubemannet kjøring i større grad

Som innkjøper bør du derfor:

• oppgi forventet årlig volum i forespørsel
• spørre etter stykkpris ved ulike volumtrinn (f.eks. 10/50/100 stk)

Når rammeavtale gir mening

Hvis du har jevnt behov for de samme delene, kan rammeavtale gjøre at leverandøren:

• tør å investere i mer effektiv oppspenning og programmer
• kjører deler i større serier på eget initiativ innenfor definerte rammer

For deg kan det bety:

• lavere stykkpris over tid
• mer forutsigbar kapasitet og leveringstid

Slik bruker du maskintid aktivt i dialog og forhandlinger

Målet er ikke å detaljstyre leverandørens produksjon, men å ha informert dialog.

Spørsmål som gir deg innsikt uten å bli "mikromanager"

• "Hvilke operasjoner er det som faktisk tar mest tid på denne delen?"
• "Er det noen av toleransene eller overflatekravene våre som driver uforholdsmessig mye maskintid?"
• "Hvor mye raskere kunne dere kjørt delen hvis vi justerte krav X/Y?"

Dette gir deg:

• konkrete forslag til tegning/endring
• bedre forståelse for hva du faktisk betaler for

Hva du bør unngå

• å presse maskintimesats uten å forstå risikoen (kan gi deg feil leverandører)
• å detaljinstruere kjøreopplegg – la de som har fagkompetansen vurdere beste metode

Fokuser heller på:

• klart definert funksjon og kvalitet
• forutsigbare volumer og samarbeidsform

Intern bruk: Hvordan gjøre egne raske kostvurderinger

Mange bedrifter trenger en rask intern vurdering før tegning sendes ut.

Et enkelt internt oppsett kan være:

1. Klassifiser delen (enkel/middels/kompleks)
2. Marker spesielle kostdrivere på tegning:

• dype lommer/spor
• mange oppspenninger
• flere stramme passninger
• lave Ra-krav

1. Vurder volum og repetisjon
2. Lag en intern A/B/C-klassifisering på prisrisiko:

• A = sannsynlig høykostdel
• B = middels
• C = lav

For A-delene prioriterer du:

• tidlig teknisk dialog med 1–2 utvalgte leverandører
• eventuelt designjustering før tegning "låses"

Praktisk sjekkliste før du sender neste forespørsel

Bruk denne listen for deler du forventer skal bli kostnadsdrivende.

1. Geometri

• [ ] Er det mulig å redusere mengden materiale som skal fjernes?
• [ ] Kan antall oppspenninger reduseres (færre flater, justert design)?

1. Toleranser

• [ ] Er alle stramme toleranser funksjonelt begrunnet?
• [ ] Har vi skilt mellom kritiske og ikke-kritiske mål?

1. Overflater

• [ ] Er lave Ra-krav begrenset til nødvendige funksjonsflater?
• [ ] Er det unødvendige krav til sliping/polering?

1. Material

• [ ] Finnes det mer maskinerbare alternativer som fortsatt løser funksjonen?
• [ ] Er materialvalget avklart mot miljø, korrosjon og levetid?

1. Volum og logistikk

• [ ] Er forventet årlig volum oppgitt?
• [ ] Har vi vurdert å slå sammen bestillinger til større serier?

1. Dialog med leverandør

• [ ] Har vi bedt om innspill på kostdrivere i tegningen?
• [ ] Har vi bedt om estimert maskintid per del på A-deler?

FAQ om maskintid og stykkpris i maskinering

1. Hvorfor kan to nesten like deler ha så forskjellig stykkpris?

Små forskjeller i geometri, oppspenning og toleranser kan gi store utslag i maskintid. Ett ekstra oppsett, ett hullmønster med stramme posisjonstoleranser eller et lavt ruhetskrav på én flate kan være nok til å doble maskintiden sammenlignet med en «liknende» del.

2. Er det nyttig å be om timepris på maskin i stedet for bare stykkpris?

Ja – i hvert fall på krevende deler. Hvis du vet både maskintimesats og anslått maskintid per del, får du bedre forståelse for hvordan stykkprisen er bygget opp. Det gjør det enklere å diskutere konstruktive endringer, i stedet for å bare presse ned stykkprisen.

3. Hvor mye kan vi egentlig spare på å justere toleranser?

Det varierer, men ofte er gevinsten stor. Når du går fra «unødig stram» til «funksjonelt riktig» toleranse på flere mål, reduseres både maskintid, måletid og kassasjonsrisiko. Effekten er størst på deler med mange kritiske mål og høyt volum.

4. Hvordan vet jeg om et veldig lavt tilbud er realistisk?

Se på kompleksitet og volum. Hvis én leverandør ligger markant lavere enn andre på en kompleks del, er det verdt å spørre:

• hvilke toleranser og krav de har lagt til grunn
• om de har lest tegning/revisjon riktig
• om de har en annen produksjonsmetode (f.eks. 5-akse, spesialjigger)

Får du uklare svar, kan risikoen for misforståelser og senere tillegg være høy.

5. Bør vi be alle leverandører om å oppgi estimert maskintid?

Du trenger ikke det på alle deler, men for A-deler og deler med stor kostpåvirkning er det nyttig. Da får du et felles grunnlag å diskutere ut fra, og du kan sammenligne mer enn bare stykkpris.

6. Kan vi bruke egne grove estimater til å sette målpris internt?

Ja, så lenge du er bevisst usikkerheten. En enkel intern modell for å grovklassifisere prisnivå er nyttig i budsjetter og tidligfase, men bør alltid verifiseres gjennom dialog med aktuelle maskineringsleverandører før du låser deg til tall i kontrakter eller salgstilbud videre.

For mer grunnleggende kontekst om prosesser, materialer og kvalitetskrav i maskinering, kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel.