Maskinering: komplett guide for bedrifter som kjøper bearbeidede deler

Hva er maskinering?

Maskinering er en samlebetegnelse for prosesser der man fjerner materiale fra et emne for å få ønsket form, mål og overflate. Du starter med et råemne (plate, stang, støpegods, smidde emner), og ved å kutte, bore, dreie, frese eller slipe fjerner du overflødig materiale til delen er innenfor spesifiserte toleranser.

I norsk fagspråk skiller en ofte mellom:

• Maskinering – den tekniske prosessen (dreie, frese, bore osv.)
• Maskinere/maskinisere – verbet som beskriver selve bearbeidingen

Kort sagt: Maskinering = sponfraskillende bearbeiding av metall, plast eller andre materialer ved hjelp av maskinverktøy.

Maskinering brukes i alt fra små presisjonsdeler i medisinsk utstyr til tunge komponenter i olje- og gassindustrien. For mange norske industribedrifter er maskinert kvalitet avgjørende for sikkerhet, driftssikkerhet og lønnsomhet.

Kilder: Fedje Mekaniske AS, NAOB – maskinere, NAOB – maskinisere

---

Grunnleggende begreper i maskinering

For å kunne spesifisere, kjøpe og kontrollere maskinerte deler, er det noen nøkkelbegreper du bør forstå.

Sponfraskillende bearbeiding

Maskinering kalles ofte sponfraskillende bearbeiding.

• Spon: små flak/biter som blir kuttet av emnet
• Verktøy: skjærende egg som kutter av spon (fres, skjær, bor osv.)
• Bevegelse: verktøy og/eller emne beveger seg kontrollert mot hverandre

Målet er å styre:

• hvor mye materiale som fjernes
• hvor raskt det fjernes (produktivitet)
• med hvilken nøyaktighet (toleranser)
• hvilken overflatekvalitet du ender opp med

Toleranser

Toleranse er hvor mye målene på en del kan avvike fra nominelt mål, og fortsatt være godkjent.

Eksempel:

• Tegning: Ø20,0 mm
• Toleranse: ±0,05 mm
• Akseptabel måleverdi: mellom 19,95 og 20,05 mm

Vanlige begreper:

• Dimensjonstoleranse – hvor mye målene kan variere
• Geometrisk toleranse – retthet, rundhet, planhet, posisjon osv.
• Passning – hvordan to deler skal passe sammen (klaring, overgang, presspasning)

Jo strammere toleranser du spesifiserer, jo

• mer avansert maskin og oppspenning trengs
• mer tid går til oppsett og kontroll
• høyere blir stykkprisen

Overflateruhet (Ra)

Overflateruhet beskrives ofte med Ra-verdi (gjennomsnittlig ruhet i mikrometer).

Typiske nivåer:

| Prosess | Typisk Ra-område (µm) | |--------------------------|------------------------| | Grov dreiing/fresing | 3,2 – 6,3 | | Normal dreiing/fresing | 1,6 – 3,2 | | Fin dreiing/finfresing | 0,8 – 1,6 | | Slipte flater | 0,2 – 0,8 | | Honing/lapping | 0,05 – 0,4 |

Råd: Spesifiser ruhet kun der det er funksjonelt nødvendig. Hver ekstra bearbeiding koster.

CNC vs. manuell maskinering

• Manuell maskinering

• Operatør styrer maskinen direkte

• Godt egnet for enkle deler og små serier

• Mer avhengig av operatørens erfaring

• CNC-maskinering (Computer Numerical Control)

• Programmerbar, datastyrt maskin

• Høy repeterbarhet og nøyaktighet

• Lønnsomt ved serier og komplekse deler

• Krever programmering og mer planlegging

I norsk industri i dag er CNC standard for det meste av profesjonell maskinering.

Kilder: Longwin Precision – What is machining?, Enclosures Box Mould – What is machining?

---

Hovedtyper maskinering – prosesser og bruksområder

Maskinering omfatter en rekke prosesser. De viktigste for innkjøpere og tekniske beslutningstakere er:

Dreiing

Dreiing brukes når du skal lage sylindriske deler.

• Emnet roterer
• Skjæreverktøyet føres langs emnet

Typiske deler:

• aksler
• bolter og pinner
• ringer og foringer
• nav, flenser, koblinger

Vanlige operasjoner:

• plan- og lengdedreiing
• innvendig dreiing (boring/utdreiing)
• gjenging
• avgrading og avstikking

Dreiing kan gjøres på:

• manuelle dreiebenker
• CNC-dreiesentre (ofte med roterende verktøy og stangmater)

Fresing

Fresing brukes til mer komplekse former og flater.

• Verktøyet (fresen) roterer
• Emnet forflytter seg i én eller flere akser

Typiske bruksområder:

• plane flater
• spor og lommer
• 3D-former og kurver
• gjenging og boring i samme oppspenning (på maskiner med verktøyvekselfunksjon)

Varianter:

• 3-akse fresing (X, Y, Z)
• 4- og 5-akse fresing (roterende akser for mer avanserte geometrier)

5-akse maskinering gir mindre behov for omspenning, høyere nøyaktighet og kortere ledetid for komplekse deler – men krever mer kompetanse og planlegging.

Boring og gjenging

Boring er å lage runde hull i et emne.

• Forboring med spiralbor
• Oppboring for bedre toleranser
• Utdreiing for mer nøyaktige hull og geometri

Gjenging kan lages ved:

• gjengetapp (innvendig)
• gjengetapp/gjengebor i CNC-maskin
• gjengefresing
• skjærebakker (utvendig)

Viktige valg:

• metrisk/imperial gjenge
• fin/grov stigning
• bunnhull/gjennomgående hull
• toleranseklasse og gjengedybde

Slipning og finsliping

Slipning brukes for svært høy nøyaktighet og lav ruhet.

• bruk av slipehjul i stedet for skjærende verktøy
• verktøyet sliper mikroflak av materialet

Bruksområder:

• akseltapper og lagerbaner
• verktøy og måleutstyr
• harde, herdede materialer

Slipning er tidkrevende og kostbart, og brukes derfor kun der det er nødvendig av hensyn til funksjon eller levetid.

Andre relevante maskineringsprosesser

I tillegg til de klassiske prosessene, møter mange norske bedrifter også:

• Vannskjæring – kutting med høytrykksvann (ofte med sand); gir liten varmepåvirkning
• Plasmaskjæring – rask kutting i stålplater; egnet for grove toleranser
• Laserskjæring – presis kutting av plater og rør; mye brukt i platebearbeiding
• EDM (gnisterosjon) – for svært harde materialer og kompliserte konturer

Disse prosessene kombineres ofte med tradisjonell maskinering (fresing/dreiing) for å oppnå endelig form og toleranser.

Kilder: Fedje Mekaniske AS, Wikipedia – ord og uttrykk i maskinering

---

Materialer i maskinering – hva du bør vite som innkjøper

Riktig materiale er like viktig som riktig geometri. Valg av materiale påvirker:

• styrke og levetid
• fysisk størrelse og vekt
• korrosjonsbestandighet
• pris på råmateriale
• maskineringstid (noen materialer er vanskelige å bearbeide)

Vanlige materialgrupper

1. Konstruksjonsstål

• Eksempel: S235, S355
• Bruk: rammer, braketter, konstruksjoner
• Fordeler: rimelig, lett å maskinere, lett tilgjengelig

1. Legerte stål

• Eksempel: 42CrMo4, syrefast stål (1.4404/316L)
• Bruk: aksler, tannhjul, trykkutsatte deler, marint miljø
• Fordeler: høyere styrke, bedre slitestyrke og korrosjonsmotstand

1. Rustfritt og syrefast stål

• Bruk: næringsmiddel, offshore, maritim, kjemisk industri
• Fordeler: korrosjonsbestandig, hygienisk
• Ulemper: vanskeligere å maskinere, gir mer verktøyslitasje

1. Aluminium

• Bruk: lette konstruksjoner, elektronikk, bilindustri
• Fordeler: lett, lett å maskinere, god varmeledning
• Ulemper: lavere styrke enn stål, kan være overfølsomt for riper

1. Titan

• Bruk: luftfart, subsea, medisinsk
• Fordeler: høy styrke-til-vekt, korrosjonsbestandig
• Ulemper: svært utfordrende å maskinere, dyrt

1. Plast og kompositt

• Eksempel: POM, PE, PTFE, glasfiberforsterket plast
• Bruk: glidelager, pakninger, isolatorer
• Fordeler: lav vekt, korrosjonsfri, gode glideegenskaper (avhenger av type)

Hva påvirker maskinerbarheten?

Maskinerbarhet = hvor lett et materiale er å bearbeide med skjærende verktøy.

Faktorer:

• hardhet og styrke
• seighet (tendens til oppbyggingsspon)
• varmeledningsevne
• tilsetningsstoffer (svovel, bly, etc. for bedre sponbryting)

Konsekvenser for deg som kjøper:

• "vanskelige" materialer gir lengre maskineringstid
• krever dyrere verktøy og kjøling
• høyere risiko for vraking ved stramme toleranser

Anbefaling: Diskuter materialvalg med maskineringspartner tidlig. Ofte finnes alternative materialer som kan gi like god funksjon, lavere pris og kortere ledetid.

---

Fra tegning til ferdig maskinert del – hele løpet

For å få forutsigbar pris, kvalitet og levering, er det viktig å forstå stegene i en typisk maskineringsjobb.

1. Kravspesifikasjon og underlag

God spesifikasjon reduserer risiko og kostnader.

Bør inneholde:

• 2D-tegning (og gjerne 3D-modell) med:
• alle kritiske mål og toleranser
• overflateruhet der det er funksjonelt viktig
• geometritoleranser der nødvendig (f.eks. posisjon av hullbilde)
• materialspesifikasjon
• volum (enkeltstykk, små serier, store serier)
• bruksområde (miljø, belastning, sikkerhetskritisk?)
• eventuelle sertifikater (f.eks. EN 10204 3.1, materialsertifikat)

2. Tilbudsprosess og prising

En profesjonell leverandør vil normalt:

• vurdere produserbarhet (DFM – Design for Manufacturing)
• foreslå endringer som kan redusere kostnad og risiko
• estimere programmeringstid, oppspenningstid og maskintid
• beregne materialforbruk og kapp

Typisk prisstruktur:

• Oppstartskostnad (programmering, oppspenning, verktøyoppsett)
• Stykkpris (maskintid + proporsjonal del av programkost + råmateriale)

Små serier får høyere stykkpris fordi oppstartskostnaden må fordeles på færre deler.

3. Programmering og oppsett

Ved CNC-maskinering må delen programmeres.

• CAM-programvare genererer verktøybaner fra 3D-modell
• Operatør optimaliserer for verktøy, fester og maskin

Nøkkelelementer:

• valg av verktøy (diameter, geometri, belegg)
• skjæredata (hastighet, mate, dybde)
• oppspenningsløsning (skruestikke, spesialfikstur, planskive, chuck)

Risiko: Feil i program eller oppspenning kan gi vrak og maskinskader. Seriøse leverandører tester og verifiserer oppsett før serieproduksjon.

4. Produksjon og prosesskontroll

Under produksjon må leverandøren balansere produktivitet og kvalitet.

Typisk arbeidsflyt:

• kjøre første artikkel (første del i serie)
• måle og justere ved behov
• kjøre serie med jevnlig kontroll av kritiske mål

For sikkerhetskritiske deler brukes ofte FAI (First Article Inspection) og dokumentert prosesskontroll.

5. Etterbehandling

Etter maskinering kan delene trenge

• avgrading og rengjøring
• varmebehandling (herding, anløping)
• overflatebehandling (eloksal, sink, maling, pulverlakk, belegg)
• merking (lasermerking, slagmerking, etiketter)

Vær tydelig på om du ønsker delene ferdig behandlet eller bare grovmaskinert for videre bearbeiding internt.

6. Kvalitetskontroll, dokumentasjon og levering

Kontrollnivå styres av:

• delens funksjon og risiko ved feil
• avtalt kvalitetsnivå (f.eks. ISO 9001, IATF)
• krav til dokumentasjon (måleprotokoll, COC, materialsertifikater)

Måleutstyr kan være:

• skyvelære og mikrometer
• høyde- og dybdemålere
• 3D-målemaskin (CMM)

Resultatet leveres som regel med:

• signert følgeseddel
• sporbarhet (batch/lot-nummer)
• eventuell dokumentasjon (materialsertifikat, målerapporter)

---

Kvalitet i maskinering – hva bør en bedrift kreve?

Kvalitet i maskinering handler om mer enn "riktig mål".

Viktige kvalitetsparametere

1. Mål og toleranser

• innenfor spesifikasjon
• konsistent fra del til del

1. Geometri

• hull i riktig posisjon
• rette flater, riktig vinkel
• konsentrisitet mellom aksler og hull

1. Overflatekvalitet

• riktig ruhet der spesifisert
• ingen grove merker i glideflater

1. Materialkvalitet og behandling

• riktig materialtype og kvalitet
• korrekt utført varme- og overflatebehandling

1. Renhet og finish

• ingen skarpe grader der det kan skade pakninger eller montør
• ren for spon og olje der det er kritisk (hydraulikk, pneumatikk, næringsmiddel)

Hvordan vurdere og følge opp leverandørkvalitet

Som kunde bør du:

• be om prøveleveranse før du låser deg til volum
• avklare akseptkriterier (hva er kritisk, hva er "nice to have")
• be om målerapport for kritiske mål på første batch
• følge opp leveringspresisjon og reklamasjoner systematisk

Typiske forbedringstiltak:

• tydeligere tegninger og spesifikasjoner
• bedre prioritering av hvilke mål som faktisk er kritiske
• avtale faste kontrollpunkter og kontrollnivå per produkttype

Risiko og feilårsaker i maskinering

Vanlige feilårsaker:

• feiltolkning av tegning
• slitt verktøy eller feil skjæredata
• uheldig oppspenning (gir vibrasjoner eller unøyaktigheter)
• mangelfull prosesskontroll ved serieproduksjon

Konsekvenser for bedrifter:

• monteringsproblemer og ekstra arbeid internt
• forsinkede leveranser til egne kunder
• økt risiko for driftsstans, spesielt ved reservedeler

Anbefaling: Lag en enkel A-, B-, C-klassifisering av delene dine (sikkerhetskritisk, funksjonskritisk, ikke-kritisk). Juster kontrollnivå og dokumentasjonskrav deretter.

Kilde: Fedje Mekaniske AS – maskinering

---

Kostnader i maskinering – hva driver prisene?

For B2B-kunder er maskinering ofte en betydelig kostnad – og et område med stort besparelsespotensial dersom det angripes systematisk.

Hoveddrivere for maskineringskostnad

1. Materialkostnad

• type materiale (f.eks. syrefast vs. konstruksjonsstål)
• behov for sertifisert materiale
• dimensjoner og kapp/spill

1. Maskintid

• type prosess (dreie, frese, 5-akse, sliping)
• hvor mye materiale som må fjernes
• krav til toleranser og overflater

1. Programmering og oppsett

• kompleksitet på delen
• antall oppspenninger
• behov for spesialfiksturer

1. Etterbehandling og kontroll

• varme- og overflatebehandling
• grad av manuell bearbeiding (f.eks. avgrading for hånd)
• omfang av måling og dokumentasjon

1. Volum og repetisjon

• stykkpris ved 1–10–100–1000 stk kan variere dramatisk
• repeterende jobb gir lavere oppstartskostnad per del

Hvordan redusere kostnader uten å ofre kvalitet

Mulige tiltak:

• Enklere geometri der funksjonen tillater det
• justere toleranser der de er unødvendig stramme
• standardisere på færre materialtyper
• samkjøre bestillinger for å øke volumet per kjøring
• bruke prefabrikkerte halvfabrikata (rør, profiler) der det er mulig
• tidlig dialog med leverandør om maskinvennlig design

Vurdering: De største besparelsene kommer ofte fra endringer i design og spesifikasjon, ikke fra "å prute på timeprisen".

---

Hvorfor maskinering er forretningskritisk i 2025

Maskinerte deler er sjelden "synlige" i bedriftsøkonomien, men konsekvensene av svak maskineringskvalitet merkes godt – spesielt i 2025, med dagens markedssituasjon.

1. Sårbare forsyningskjeder og lange ledetider

Globale forstyrrelser, økt fraktkostnad og geopolitisk usikkerhet har gjort:

• lange kjeder via lavkostland mer risikable
• kortreist og fleksibel produksjon mer verdifull

For mange norske bedrifter betyr dette:

• behov for trygg lokal maskinering for kritiske deler
• kortere reaksjonstid ved designendringer eller feil

2. Høyere krav til dokumentasjon og sporbarhet

Spesielt i bransjer som:

• olje og gass
• maritim/offshore
• energi (vind, vann, kraftoverføring)
• medisinsk utstyr og næringsmiddel

For disse er dokumentasjon av

• materiale
• prosess
• måleresultater

ikke lenger en "nice to have", men et absolutt krav – både fra myndigheter og sluttkunder.

3. ESG, bærekraft og ressursutnyttelse

Maskinering påvirker bedriftens klima- og miljøavtrykk gjennom:

• materialspill og spon (ressursbruk)
• energiforbruk per del
• transportavstand for både råvarer og ferdige deler

Med stadig strengere krav til rapportering, vil samarbeid med leverandører som:

• optimaliserer programmer for mindre kapp og spon
• bruker energieffektive maskiner
• tilbyr lokal produksjon

kunne ha direkte utslag på bedriftens ESG-profil.

4. Økt automatisering og kompetansemangel

I Norge er det knapphet på fagarbeidere innen maskinering. Samtidig øker graden av automatisering kraftig.

For sluttkunder betyr dette at:

• det blir viktig å knytte seg til leverandører med langsiktig kompetansestrategi
• pris og kapasitet vil variere mer mellom leverandører
• automatiserte løsninger (robotceller, ubemannet kjøring) kan gi kraftig lavere stykkpris, men krever forutsigbare bestillinger

5. Økonomisk risiko ved driftsstans

Mange maskinerte deler er reservedeler eller nøkkelkomponenter i kritisk utstyr.

Feil eller forsinkelse kan gi:

• produksjonsstans og tapt omsetning
• skader på maskiner eller anlegg
• sikkerhetsrisiko for personell

Derfor er det en strategisk beslutning hvordan man:

• velger leverandører av maskinering
• sikrer redundans (flere kvalifiserte leverandører)
• bygger opp kritiske lager og rammeavtaler

Vurdering: I 2025 er maskinering ikke bare en innkjøpspost, men en del av selskapets samlede risikobilde og konkurranseevne.

---

Hva maskinering kan gi en bedrift i praksis

Når maskinering brukes strategisk, kan det gi målbare gevinster.

1. Færre leverandører, lavere kompleksitet

Ved å samle flere prosess-steg hos en leverandør (maskinering, overflate, montasje), kan du:

• redusere administrasjon og koordinering
• få bedre totalpris (volumfordeler)
• få tydeligere ansvar ved avvik

2. Raskere time-to-market

Tett samarbeid om maskinert prototyping og små serier gjør at du kan:

• teste og endre design raskere
• avdekke produksjonsutfordringer tidlig
• komme raskere i mål med nye produkter

3. Lavere livssykluskostnad

Maskinerte deler med riktig kvalitet og toleranse gir:

• lengre levetid på maskiner og anlegg
• færre uforutsette driftsstopp
• mindre behov for nødløsninger og hastebestillinger

4. Bedre bruk av egen kjernekompetanse

Ved å sette bort maskinering til spesialiserte aktører kan du:

• frigjøre interne ressurser til utvikling, salg og kjerneprosesser
• slippe investering og vedlikehold av egne maskinparker
• få tilgang til ny teknologi uten egen capex

5. Økt fleksibilitet i produksjonen

En god maskineringspartner kan:

• skalere opp og ned produksjonen etter ditt behov
• håndtere både enkeltstykk, små serier og større serier
• tilpasse seg sesongvariasjoner og kampanjer

Fakta: For mange norske industribedrifter er profesjonell, fleksibel maskinering en forutsetning for å kunne levere skreddersydde løsninger med kort leveringstid.

---

Typiske utfordringer ved kjøp av maskinering – og hvordan unngå dem

Mange bedrifter opplever de samme gjentakende problemene når de kjøper maskinerte deler.

1. Uklare tegninger og spesifikasjoner

Problem:

• manglende mål
• motsigende toleranser
• urealistiske krav til ruhet og geometri

Løsning:

• standardiser mal for produksjonstegninger
• samarbeid mellom design/teknisk og innkjøp før bestilling
• bruk av tydelige tegningssymboler (i henhold til ISO-standard)

2. Uforutsigbare priser og tillegg

Problem:

• tillegg for verktøy, programmering og dokumentasjon
• store prisforskjeller mellom leverandører

Løsning:

• be om prisstruktur brutt ned i hovedposter
• definér hva som skal inngå i stykkpris (f.eks. målerapport ja/nei)
• vurder TCO (total cost of ownership), ikke kun stykkpris

3. Leveringsforsinkelser

Problem:

• små serier dyttes ut i tid til fordel for store serier
• kapasitetsproblemer hos leverandør

Løsning:

• rammeavtaler og prognoser for kritiske deler
• avklarte SLA-er (Service Level Agreements) for responstid
• ha minimum to kvalifiserte leverandører på A-deler

4. Kvalitetsavvik

Problem:

• avvik oppdages først ved montering
• uklar ansvarsfordeling ved reklamasjon

Løsning:

• tydelige krav til kontrollnivå og dokumentasjon
• standardisert avviks- og reklamasjonsprosess
• felles rotårsaksanalyse ved gjentatte avvik

5. Manglende teknisk dialog

Problem:

• innkjøp og leverandør snakker "pris", men ikke teknikk
• potensialer for forbedring og besparelser forblir uuttøyd

Løsning:

• faste tekniske statusmøter
• leverandør involveres tidlig i produktutvikling
• felles arbeid med standardisering og DFM

Vurdering: De beste maskineringsleverandørene fungerer som tekniske partnere, ikke bare som underleverandører.

---

Valg av maskineringsleverandør – hva bør du se etter?

Når du skal velge maskineringspartner, bør du vurdere mer enn timepris og avstand.

Kompetanse og erfaring

Spør etter:

• referanser fra samme bransje
• erfaring med tilsvarende materialer og toleranser
• om de har fagbrev, teknisk utdanning og dokumentert opplæring

Maskinpark og kapasitet

Se på:

• maskintyper (3-akse, 5-akse, dreiesenter, sliping)
• maksimal og minimal emnestørrelse
• automasjonsgrad (robotceller, stangmater, palletbytter)

Sikre at de kan håndtere både dagens behov og forventet vekst.

Kvalitetssystem og dokumentasjon

Kontroller:

• om de er sertifisert (f.eks. ISO 9001)
• om de har rutiner for sporbarhet og avviksbehandling
• om de kan levere nødvendig dokumentasjon (målerapport, materialsertifikat)

Samarbeidsform og fleksibilitet

Vurder:

• vilje til å delta i forbedringsarbeid og utviklingsprosjekter
• evne til å håndtere hastejobber uten at alt annet stopper opp
• hvor lett det er å nå beslutningstakere og fagpersoner

Totaløkonomi og risiko

Se på:

• total kostnad over tid, ikke kun enkeltordre
• konsekvenser ved feil og forsinkelser
• mulighet for rammeavtaler og faste priser på standarddeler

Anbefaling: Start gjerne med en mindre, konkret jobb for å teste leverandøren på pris, kvalitet, leveringspresisjon og kommunikasjon – før du legger over mer kritiske volumer.

---

Når bør du vurdere profesjonell ekstern maskinering?

Ikke alle bedrifter bør bygge opp egen maskineringskapasitet. Ekstern maskinering kan være spesielt aktuelt når:

• dere har varierende behov (perioder med høy og lav belastning)
• dere mangler maskiner/fagfolk til spesielle materialer eller toleranser
• dere ønsker å frigjøre kapital fra maskinpark til andre investeringer
• dere vil redusere sårbarheten ved sykefravær og nøkkelpersoner

I praksis velger mange en hybridmodell:

• intern maskinering av enkle, repeterende deler
• ekstern maskinering av komplekse, varierende og krevende jobber

Midt i artikkelen er det ofte naturlig å vurdere konkrete forbedringer i egen verdikjede. Dersom dere vurderer å profesjonalisere innkjøp av maskinerte deler, kan det være nyttig å se nærmere på en spesialisert tjeneste for industriproduksjon og underleveranser, som f.eks. en dedikert side for maskinering og mekanisk bearbeiding hos deres foretrukne partner.

---

Sikkerhet, HMS og miljø i maskinering

Selv om du kjøper maskinering eksternt, påvirker prosessen din egen HMS- og miljøprofil.

HMS-aspekter hos leverandør

Maskinering innebærer risiko for:

• kuttskader fra spon og verktøy
• eksponering for kjølevæsker og aerosoler
• støy og vibrasjoner

Seriøse leverandører:

• har dokumenterte HMS-rutiner
• bruker egnede verne- og avsugs-løsninger
• følger opp kjemikaliebruk og substitusjon

Som kunde kan du be om:

• dokumentasjon på HMS-system
• oversikt over kjemikalier som brukes
• rutiner for avfallshåndtering

Miljø- og klimaperspektiv

Viktige forhold:

• håndtering og resirkulering av spon (metall er verdifullt sekundærråstoff)
• energibruk per produsert del
• type kjølevæske og utslipp

Du kan etterspørre:

• hvordan spon håndteres og ombrukes
• om maskineringsanlegget bruker fornybar strøm
• om de har miljøsertifisering (f.eks. ISO 14001)

Vurdering: I anbudsprosesser blir miljø og bærekraft stadig oftere vektet ved siden av pris og kvalitet. Maskineringspartnerens praksis vil da kunne påvirke din score.

---

FAQ om maskinering

Hva betyr egentlig maskinering?

Maskinering betyr å bearbeide et emne ved å fjerne materiale med skjærende verktøy, slik at du får ønsket form, mål og overflate. Typiske prosesser er dreiing, fresing, boring og sliping.

Kilde: NAOB – maskinere

Hva er forskjellen på maskinering og mekanisk bearbeiding?

Maskinering er en type mekanisk bearbeiding der du fjerner materiale (sponfraskillende). Mekanisk bearbeiding er et bredere begrep som også kan omfatte forming uten spon, som valsing, stansing og bøying.

Hvilke materialer kan maskineres?

De vanligste materialene er ulike ståltyper (konstruksjonsstål, legert, rustfritt, syrefast), aluminium, kobberlegeringer, titan og plast. Nesten alle faste materialer kan maskineres, men noen er langt mer krevende og kostbare å bearbeide enn andre.

Hvordan påvirker toleranser prisen på maskinerte deler?

Strammere toleranser krever mer nøyaktige maskiner, mer tid til oppsett og justering og ofte ekstra måling og dokumentasjon. Resultatet er lengre maskintid og høyere stykkpris. Spesifiser derfor stramme toleranser kun der det er funksjonelt nødvendig.

Hva er CNC-maskinering?

CNC-maskinering betyr at maskinen styres av dataprogrammer (Computer Numerical Control). Dette gir høy nøyaktighet, repeterbarhet og effektiv produksjon, spesielt på komplekse deler og serier.

Hvordan kan vi som bedrift redusere kostnadene på maskinerte deler?

Vanlige tiltak er å forenkle geometri der det er mulig, justere unødvendig stramme toleranser, standardisere materialvalg, samle ordre til større serier og involvere maskineringsleverandøren tidlig i designfasen for å sikre maskinvennlig utforming.

Når lønner det seg å sette ut maskinering i stedet for å gjøre det selv?

Det lønner seg ofte å sette ut når dere har varierende behov, mangler spesialutstyr eller kompetanse, ikke ønsker å binde kapital i maskiner, eller når dere vil frigjøre interne ressurser til utvikling og kjernevirksomhet. En kombinasjon av intern og ekstern maskinering er vanlig.

---

Oppsummering – hva bør du ta med deg videre?

Maskinering er en kjerneprosess i moderne industri. For bedrifter som kjøper maskinerte deler, handler det ikke bare om å få "riktig mål" – men om å:

• forstå de viktigste prosessene (dreie, frese, bore, slipe) og materialvalgene
• spesifisere toleranser, ruhet og dokumentasjon på en måte som er funksjonelt riktig og kostnadseffektiv
• bruke maskinering strategisk for å redusere risiko, korte ned ledetider og senke totalkostnaden
• velge leverandører som kan være langsiktige tekniske partnere, ikke bare prisleverandører

Ved å heve det interne kunnskapsnivået om maskinering, og samtidig jobbe strukturert med spesifikasjoner, leverandørvalg og samhandling, kan bedriften din redusere kostnader, bedre leveringspresisjon og styrke konkurransekraften i et marked der presisjon, fleksibilitet og bærekraft teller stadig mer.

Kilder: Fedje Mekaniske AS – maskinering, Wikipedia – ord og uttrykk i maskinering, NAOB – maskinere, NAOB – maskinisere, Longwin Precision – What is machining?, Enclosures Box Mould – What is machining?