Industriproduksjon: Slik beregner du kapasitet og lønnsomhet før du investerer i mekanisk verksted

Hva denne artikkelen faktisk dekker

Denne artikkelen handler kun om én ting:

Hvordan du som leder, innkjøper eller produksjonsansvarlig kan beregne kapasitet og lønnsomhet i egen industriproduksjon før du legger mer arbeid til et mekanisk verksted.

Ikke om hva et mekanisk verksted er. Ikke om alle typer mekaniske prosesser.

Fokus er praktisk beslutningsstøtte:

• hvordan du kartlegger nåværende kapasitet og flaskehalser
• hvordan du grovt beregner kost per time og per del
• når det lønner seg å flytte produksjon ut til mekanisk verksted
• hvordan du unngår å binde opp egen kapasitet i feil produkter

Målgruppen er norske industribedrifter med egen mekanisk produksjon (verksted, vedlikehold, montasje) som vurderer å bruke eksternt mekanisk verksted mer strategisk.

For kontekst om hva mekaniske verksteder kan levere, regelverk og tjenester kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel.

Første steg: Avklar hvorfor du vurderer eksternt mekanisk verksted

Før du begynner å regne, må du være konkret på hva du prøver å løse. Typiske drivere er:

• kapasitetsmangel på egne maskiner eller fagfolk
• upålitelig leveranse til egne kunder pga. flaskehalser
• høy timekost internt på oppgaver som ikke er kjernevirksomhet
• behov for spesialkompetanse (f.eks. avansert maskinering, sertifisert sveising)

Skriv dette ned i klare utsagn, f.eks.:

• «Vi har jevnlig >80 % belegg på verkstedet og må si nei til hastejobber.»
• «Vedlikeholdsavdelingen bruker mye tid på enkeltproduksjon som et mekanisk verksted kunne gjort mer effektivt.»

Dette blir målepunktet når du vurderer om mer bruk av mekanisk verksted faktisk gir effekt.

Kartlegg dagens industriproduksjon i tre enkle nivåer

Målet er ikke en full LEAN-analyse, men en rask og nyttig oversikt.

1. Volum og miks

Start med å gruppere egen produksjon i 3–5 kategorier, for eksempel:

• standardprodukter/serier
• spesialtilpasninger per kunde
• vedlikehold/reparasjoner
• engangsprosjekter (rammer, konstruksjoner, moduler)

For hver kategori, noter:

• ca. antall ordre per år
• typisk tidsbruk per ordre (anslag)
• om jobbene er planlagte eller hasteoppdrag

2. Ressurser og maskiner

Lag en enkel liste over interne ressurser som brukes på mekanisk arbeid:

• maskiner (type, antall, typisk bemanning)
• fagpersonell (f.eks. sveiser, industrimekaniker, operatører)

For hver maskin/faggruppe, anslå:

• tilgjengelige timer per uke (netto, etter pauser/møter)
• gjennomsnittlig belastning (% av tiden i reell produksjon)

3. Flaskehalser

Spør deg selv og teamet:

• «Hvor stopper det oftest opp?»
• «Hvilke maskiner/folk må vi alltid vente på?»

Typiske svar:

• én bestemt maskin (dreiebenk, fres, plasmaskjærer)
• én nøkkelperson (erfaren sveiser, montør, programmerer)

Noter 2–3 tydelige flaskehalser. Det er her eksternt mekanisk verksted oftest gir størst effekt.

Slik beregner du reell timekost i egen industriproduksjon

For å sammenligne egen produksjon med mekanisk verksted, trenger du en intern timekost – ikke bare lønn.

Steg 1: Start med lønn og tillegg

For en typisk fagarbeider/operatør:

• grunnlønn
• overtidstillegg (snitt)
• sosiale kostnader (feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon osv.)

Summer dette til en årlig kostnad per stilling og del på antall arbeidede timer per år.

Grovt mål: total lønnskost / fakturerbare timer = intern timestats for person.

Steg 2: Legg på maskin- og anleggskost

Maskiner og lokaler må også inn.

Samle (anslag):

• årlige kostnader til avskrivning og leasing for maskiner
• vedlikehold, service og kalibrering
• andel av husleie/strøm som naturlig hører til verkstedet

Fordel dette på maskin-/verkstedtimer i året. Resultatet er en maskinkost per time.

Steg 3: Administrasjon og styring

For industriell produksjon kreves også:

• produksjonsplanlegging
• teknisk støtte (ingeniør, tegningsoppdateringer)
• kvalitet og dokumentasjon

Sett et nøkternt påslag (prosentvis) per time for å reflektere dette, basert på egne regnskapstall eller budsjett.

Steg 4: Samlet intern timekost

Til slutt kombinerer du:

• personkost per time
• maskinkost per time
• administrativt påslag

Resultatet er en intern referansetimesats som kan sammenlignes med tilbud fra mekanisk verksted.

Poenget er ikke perfekt presisjon, men å se om du ligger grovt på samme nivå – eller langt over – eksterne leverandører.

Regn på kapasitet: Hvor mye industriproduksjon kan du faktisk levere selv?

Med interne timesatser og flaskehalser identifisert kan du se på kapasitet.

1. Teoretisk vs. praktisk kapasitet

For hver kritiske maskin/faggruppe:

• teoretisk kapasitet: antall timer tilgjengelig per uke (f.eks. 37,5 t per operatør)
• praktisk kapasitet: trekk fra pauser, møter, omstilling, opplæring, vedlikehold

Erfaring tilsier at praktisk kapasitet ofte ligger på 60–80 % av teoretisk, avhengig av driftsform.

2. Kapasitetsforbruk

Beregn grovt:

• hvor mange timer per uke som i dag brukes på
• standardprodukter
• spesialtilpasninger
• vedlikehold/reparasjoner

Hvis du ikke har data, bruk anslag fra nøkkelpersoner kombinert med noen uker med enkel registrering (f.eks. 3–4 koder på timeføring).

3. Identifiser ledig og overbelastet kapasitet

Sammenlign per flaskehals:

• praktisk kapasitet (timer/uke)
• estimert forbruk (timer/uke)

Situasjoner du vil se:

• stabilt under 70 % belegg: ofte rom for mer eget arbeid
• 70–85 % belegg: krevende å håndtere topper og hastejobber
• over 85 % belegg: høy risiko for forsinkelser og slitasje

Det er særlig i siste kategori mekanisk verksted bør vurderes – målrettet.

Slik vurderer du hvilke jobber som bør flyttes til mekanisk verksted

Ikke flytt «alt eller ingenting». Flytt riktige jobber.

Kategori 1: Lavstrategiske, kapasitetskrevende jobber

Typiske kjennetegn:

• lav kompleksitet
• gir lite læring eller konkurransefortrinn internt
• beslaglegger mye maskintid på flaskehalsmaskiner

Eksempler:

• enkle braketter, plater, skinner uten spesielle krav
• gjentakende småreparasjoner som eksternt verksted kan gjøre raskere

Disse egner seg godt til eksterne mekaniske verksteder, særlig når egne ressurser er presset.

Kategori 2: Høyverdijobber som krever spisskompetanse

Kjennetegn:

• spesielle toleranser, sertifiseringer eller tester
• behov for avansert maskinpark du ikke har selv

Eksempler:

• sertifiserte sveisejobber til bærende konstruksjoner
• avansert maskinering i spesialmaterialer

Her kan mekanisk verksted levere både lavere risiko og mer forutsigbar kvalitet enn hvis du «improviserer» selv.

Kategori 3: Kjerneprodukter og kritiske moduler

Dette er det du vanligvis ikke vil flytte ut, med mindre du bevisst velger kontraktsproduksjon.

Kjennetegn:

• høy strategisk betydning for virksomheten
• tette koblinger mot egen produktutvikling og IP

Her bør eksternt mekanisk verksted brukes som avlastning ved topper, ikke som hovedstrategi – med mindre du gjør en bevisst outsourcing.

Enkel lønnsomhetsvurdering: Eget verksted vs. mekanisk verksted

Når du har:

• intern referansetimesats
• oversikt over hvilke jobber som kandidater for outsourcing

… kan du gjøre en enkel sammenligning.

Steg 1: Estimer internkost per jobb

For en representativ jobb (eller jobbtype):

• anslå antall timer internt (maskin + fagperson)
• gang med intern timesats

Da får du en intern kost per jobb.

Steg 2: Hent inn prisindikasjon fra mekanisk verksted

Be om en uformell prisindikasjon på samme jobb, basert på:

• tegning/spesifikasjon
• seriestørrelse
• dokumentasjonskrav

Pass på at du sammenligner samme leveranse (inkludert dokumentasjon, overflate, tester osv.).

Steg 3: Legg til indirekte effekter

Selv om ren stykkpris eksternt er høyere, kan totalen være mer lønnsom hvis du frigjør intern kapasitet.

Spør:

• Hva kan vi bruke frigjort tid og kapasitet til?
• mer kjerneproduksjon?
• mer forebyggende vedlikehold?
• kortere leveringstid på egne nøkkelprodukter?

Verdien av dette må veies opp mot eventuell merkostnad i ren innkjøpspris.

Kapasitetsstrategi: Tre praktiske modeller du kan velge mellom

De fleste industribedrifter ender i én av tre modeller for samspill med mekanisk verksted.

Modell A: Eget verksted som hovedleverandør, mekanisk verksted som sikkerhetsventil

• du gjør mest mulig selv
• mekanisk verksted brukes ved topper og spesialjobber

Passer for:

• bedrifter med god intern maskinpark
• moderate svingninger i etterspørsel

Kritisk suksessfaktor:

• klare kriterier for når jobb skal sendes ut, slik at det ikke skjer for sent.

Modell B: Delt produksjon med faste ansvarsområder

• noen produkt- og jobbtyper er definert som eksterne fra start
• egne ressurser fokuserer på kjerneprodukter og kritiske moduler

Passer for:

• bedrifter med bred produktmiks
• der enkelte oppgaver åpenbart er bedre egnet hos mekanisk verksted

Kritisk suksessfaktor:

• tydelig definisjon av hva som er «internt» og «eksternt», for å unngå ad hoc-beslutninger.

Modell C: Strategisk outsourcing av utvalgte produksjonsområder

• større deler av produksjonen legges til mekanisk verksted over tid
• egen organisasjon fokuserer mer på utvikling, montasje, testing og logistikk

Passer for:

• bedrifter som ikke ønsker å investere videre i maskinpark
• virksomheter som primært vil være integrator/produsent, ikke verksted

Kritisk suksessfaktor:

• sterk leverandøroppfølging og klare avtaler om kapasitet, kvalitet og dokumentasjon.

Typiske fallgruver når industriproduksjon fordeles mellom eget verksted og mekanisk verksted

Når samspillet halter, er det sjelden fordi noen har gjort én stor feil. Det er oftest summen av små uavklarte punkter.

Fallgruve 1: Uklare kriterier for hva som skal ut

Konsekvens:

• beslutninger tas i panikk når kapasiteten er sprengt
• eksterne leverandører får «restene» – ofte de mest krevende jobbene

Tiltak:

• definer på forhånd hvilke jobbtyper som alltid skal sendes ut
• lag en enkel beslutningsregel for kapasitet (f.eks. ved >80 % belegg i X uker)

Fallgruve 2: Mangelfullt underlag til mekanisk verksted

Konsekvens:

• pris og leveringstid baseres på antagelser
• risiko for feil, omarbeid og forsinkelser øker

Tiltak:

• bruk samme krav til tegninger, toleranser og spesifikasjoner som i egen produksjon
• avklar dokumentasjonsnivå (sertifikater, mårerapporter) i forespørselen

Fallgruve 3: Ingen oppfølging av faktisk kapasitetsgevinst

Konsekvens:

• du sender ut mer, men interne flaskehalser blir værende
• kostnad øker uten reell forbedring i leveranseevne

Tiltak:

• mål nøkkelparametere før og etter:
• belegg på kritiske maskiner
• leveringstid på egne hovedprodukter
• andel hastejobber som håndteres uten overtid

Fallgruve 4: For sterk fokus på stykkpris – for lite på totaløkonomi

Konsekvens:

• du velger billigste mekaniske verksted per del
• men taper på forsinkelser, omarbeid eller for svak kapasitet ved topper

Tiltak:

• evaluer leverandører også på:
• leveringspresisjon
• håndtering av hastejobber
• teknisk dialog og forslag til forbedringer

Praktisk implementering: Slik går du fra analyse til konkret endring

En enkel, trinnvis måte å teste mer bruk av mekanisk verksted uten å ta unødig risiko.

Trinn 1: Velg pilotområde

• én produktfamilie, én flaskehalsmaskin eller én type jobb (f.eks. enkle stålkomponenter)
• avgrens slik at du kan måle effekt tydelig

Trinn 2: Definer mål

Eksempelvis:

• redusere belegg på utvalgt maskin fra 90 % til 70–75 %
• redusere leveringstid på utvalgte produkter med X uker
• redusere overtidsbruk i vedlikeholdsavdelingen

Trinn 3: Velg 1–2 mekaniske verksteder som piloter

• avklar forventet volum og type jobber
• etabler enkel, men tydelig avtale om:
• responstid
• dokumentasjonsnivå
• priser og prisjusteringer

Trinn 4: Følg opp og juster

• sammenlign intern kapasitet og nøkkeltall før/etter 3–6 måneder
• juster hvilke jobber som sendes ut basert på erfaring

Bruk erfaringen fra piloten som grunnlag for en bredere kapasitet- og outsourcingstrategi.

Praktisk sjekkliste for neste kapasitetsvurdering

Bruk denne før du bestemmer deg for å investere i mer egen maskinpark – eller sende mer til mekanisk verksted.

1. Kapasitet og flaskehalser

• [ ] Har vi oppdatert oversikt over belegg på kritiske maskiner?
• [ ] Vet vi hvilke jobber som opptar mest tid i flaskehalsene?

1. Kostnadsnivå

• [ ] Har vi en enkel, men realistisk intern timesats for verkstedet?
• [ ] Har vi sammenlignet denne med prisnivået hos aktuelle mekaniske verksteder?

1. Jobbtyper

• [ ] Har vi kategorisert produksjonen i standard, spesial og vedlikehold?
• [ ] Vet vi hvilke kategorier som er minst strategiske å holde internt?

1. Leveranseevne

• [ ] Måler vi faktisk leveringstid på egne produkter/prosjekter?
• [ ] Ser vi en tydelig kobling til flaskehalser i verkstedet?

1. Pilot og læring

• [ ] Har vi testet å legge ut en avgrenset del av produksjonen til mekanisk verksted?
• [ ] Har vi målt effekt på kapasitet, leveringstid og totalkostnad?

FAQ om industriproduksjon, kapasitet og bruk av mekanisk verksted

1. Hvordan vet vi om vi bør investere i ny maskin eller bruke mekanisk verksted mer?

Du bør sammenligne:

• total kostnad for ny maskin (investerings- og driftskost) over flere år
• forventet utnyttelsesgrad på maskinen
• pris og tilgjengelig kapasitet hos mekaniske verksteder

Hvis du bare har periodiske topper, er ofte mekanisk verksted mer lønnsomt enn å eie kapasitet som står mye stille.

2. Hvor detaljert må vi regne på intern timekost før vi kan sammenligne med eksterne priser?

Du trenger ikke revisjonsnivå presisjon. En enkel modell som inkluderer lønn, sosiale kostnader, maskin-/anleggskost og et nøkternt administrativt påslag er tilstrekkelig for å se om du grovt ligger under, likt eller over leverandørene.

3. Bør vi sende ut de mest komplekse jobbene eller de enkleste først?

For å teste samspill og kapasitet er det ofte smartest å starte med moderate, men relativt standardiserte jobber. Da ser du hvordan leverandøren håndterer kvalitet, kommunikasjon og kapasitet uten at risikoen blir for høy. Kompleksitet kan økes etter hvert som samarbeidet setter seg.

4. Hvordan unngår vi at egen verkstedkompetanse forvitrer når vi bruker mer mekanisk verksted?

Definer på forhånd hvilke fagområder du vil bevare internt (f.eks. feilsøking, montasje, kritisk vedlikehold) og hvilke du er komfortabel med å kjøpe. Sørg for at interne fagpersoner fortsatt involveres i spesifikasjon, vurdering av tilbud og mottakskontroll – selv om selve produksjonen skjer ute.

5. Hvor tett bør vi integrere mekanisk verksted i vår planlegging?

Det avhenger av volum og kritikalitet. For enkeltkjøp holder det med ordrebasert planlegging. For jevne volum og kritiske leveranser er det ofte riktig å:

• dele grove planer og prognoser
• ha faste kapasitetsslotter hos leverandøren
• ha avtalt responstid ved hastejobber

6. Når er det riktig å la mekanisk verksted ta hele delprosesser, ikke bare enkeltjobber?

Når du ser at et mekanisk verksted gjennomgående:

• leverer mer stabil kvalitet på en bestemt jobbtype
• har bedre kapasitetsstyring enn du får til internt
• kan håndtere dokumentasjon og sporbarhet bedre enn ditt eget system

Da kan det være lønnsomt å flytte hele delprosesser (f.eks. all maskinering av en modul) i stedet for enkeltoperasjoner.

For en bredere gjennomgang av roller, tjenester og krav til mekaniske verksteder kan du lese mer om dette i vår hovedartikkel.